Slik startet det hele i 1968

Hei der. Nå skal dere få høre hvordan det hele startet da jeg var en meget ung mann på 9 år i 1968. Jeg var en tur oppe ved et Tjern i Notodden, som heter Tinnemyra. De av dere som kjenner til Notodden kjenner nok også til dette Tjernet.

Har alltid vært glad i vann. Min mor mente jeg ville få svømmehud mellom tærne. Smil. Hun fikk nesten rett. Men jeg fikk noe helt annet mellom stortærne i hvert fall. :-)

Men nok om det, tilbake til Tjernet Tinnemyra denne dagen. Jeg hadde med meg svømmeføtter, dykkermaske og snorkel. Der jeg svømte rundt omkring i dette Tjernet, lette jeg da etter sluker og spinnere som folk da hadde mistet.

Mange folk mister disse dyre sakene, som en gutt med liten økonomisk kapasitet klarte å finne, ved å følge senen som da hadde røket. I enden på denne senen, fantes det som regel en sluk, en spinner eller for de da som fisket med mark, en krok og litt bly. Jeg var en som ryddet opp i dette.

Men under mitt arbeide, så fikk jeg øye på noen Abborer som stod under noen vannliljer. De stod altså i skyggen av denne planten. Hmmm... Hvorfor gjorde de det? Jo en enkel grunn. De ventet rett og slett på at det skulle være noen insekter som falt ut på vannet fra denne flotte vannplanten.

Jeg satte meg på bunn med snorklen så vidt over vannfilmen. Der jeg satt å beskuet dette i lang tid. Da det dukket opp et insekt som fisken kunne fange, skjønte jeg hvorfor folk fisket med flue. Så jeg tok bena fatt og løp hjem de kilmeterene det var å løpe. Vel hjemme så var jeg så ivrig at jeg ikke da hadde tid til hverken mat eller drikke..

I min mors syskrin fant jeg noen tråder og annet jeg kunne bruke. I min fars fiskeskreppe, fant jeg da noen gamle kroker som kunne brukes. Der jeg satt på gutterommet og surret sammen en kreasjon som ikke lignet grisen, ble jeg meget stolt av den.

Jeg hadde da festet en sene til denne fluekreasjoenen. Så dagene etterpå, var det såvidt tid til mat og drikke. Jeg nesten løp med maten hengende ut av munden, opp til dette Tjernet igjen..

Vel på med mitt utstyr, svømmeføtter, dykkermaske og snorkel.

Jeg tok retningen ut mot der jeg så Abboren hadde vært dagen før. Der la jeg flua på dette vannliljebladet. Så flyttet jeg meg litt lengre vekk, for så å sitte der å beskue om fisken ville komme tilbake.

Jo da fisken kom, og jeg satt i spenning på om den ville stille seg i skyggen slik den gjorde sist. Mange minutter gikk og jo da, der stilte den seg opp under dette bladet. Da jeg følte at tiden var moden, så dro jeg forsiktig i sena. Og flua falt da ned på vannfilmen og Abboren gikk til angrep med engang. Og jeg hadde da fast fisk sittende under vannflaten og kroket den..

Så slik starte jakten på min måte å bedrive fluefiske på. Jeg er det man kaller selvlært hele veien. Og det er noe jeg er stolt av....

Mvh. Arve Herman Tangen